Rehabiliteringsbegrepet har vært brukt i ulike sammenheng opp igjennom og framdeles blir det tillagt ulike betydninger og innhold. Her på Skogli har vi tatt utgangspunkt i den definisjon som er lagt til grunn i Stortingsmelding 21 «Ansvar og meistring» 1998-1999.
Ifølge denne definisjonen legges til grunn: for å kunne kalle det rehabilitering ,må det være et klart mål og et tidsperspektiv, det må foreligge en plan for tiltak som gjøres. Flere faggrupper må bidra og det er brukeren som er i sentrum og fagpersonene som yter bistand. Brukeren er i høyere grad en aktør som er delaktig i beslutningene som angår vedkommende.
Det er problematisk å avgrense målgruppene for rehabilitering på en presis måte. Medisinske diagnoser gir få holdepunkter. En diagnose er bare et utgangspunkt for en rehabiliteringsprosess, der fokus vil være på funksjonsnivå og – potensial og ikke på sykdom og sykdomsårsak.
Målgruppe: I utgangspunktet alle med funksjonsproblem og som har behov for assistanse til å nå eller holde ved like sitt optimale fysiske, sansemessige, intellektuelle, psykiske og sosiale funksjonsnivå.
